Spiller barnet ditt for mye dataspill?

Jeg lurer på om noen kjenner seg igjen i følgende scenario: Du er på sommerferie, solen skinner, men barnet ditt vil helst sitte på det møkkete rommet sitt og spille dataspill. Temperamentet stiger, og uansett om skjermtid er tillatt eller ikke, sitter du igjen med en altoppslukende skyldfølelse. Spesielt hvis du har et barn med en lærevanske som for eksempel ADHD. ADHD, FOR EKSEMPEL.

For de fleste foreldre som oppdrar barn og unge med ADHD, er det ikke til å komme bort fra at dataspill, nettspill og ekstra mye skjermtid er en del av hverdagen. Mange barn med ADHD vil mye heller fordype seg i et dataspill enn å bruke tid på nesten hva som helst annet – selv i ferietiden. Ofte er det umulig å få dem til å legge fra seg spillet eller slå av datamaskinen – noe som fører til frustrasjon, raserianfall og nedsmelting.

Spilleavhengighet er én ting

Min sønn, som nå er 21 år og fikk diagnosen ADHD da han var 8 år, var absolutt ikke annerledes.

Da han gikk på barneskolen, ville han spille i all fritid og ferier, og til og med så intenst at jeg fryktet at sønnen min var blitt avhengig – at han ødela livet sitt – mens jeg kunne stå på sidelinjen med dårlig samvittighet, føle meg som en forferdelig mor og bli stadig mer utmattet av krangler, forbud og nedsmeltninger.

Hvorfor sa jeg ikke bare NEI – ja, nei er ikke nødvendigvis den beste løsningen for et barn med ADHD.

Pakk bort den dårlige samvittigheten

Min største bekymring var at han isolerte seg og ble hengende etter både mentalt og faglig. Jeg så på spillingen som en usunn flukt, og fryktet at Elias ville miste motivasjonen for “den virkelige verden”. Jeg så for meg hvordan fremtiden hans ville bli tilbrakt foran datamaskinen døgnet rundt, og at han aldri ville bli en selvstendig voksen.

Heldigvis kunne jeg ikke ha tatt mer feil. Det skal jeg komme tilbake til.

Men bekymringene mine var reelle nok. Jeg bestemte meg for å forstå hvordan det kunne ha seg at ungen kunne sitte i timevis og stirre på en skjerm, mens det var fysisk umulig for ham å sitte stille og lese bare ti minutter i den danske boken sin.

I min søken innså jeg at dataspill og skjermtid faktisk kunne ha en positiv effekt på mennesker med ADHD, og at jeg kunne legge den dårlige samvittigheten langt vekk.

Det var faktisk en mulighet for meg til å hjelpe Elias med å kontrollere hyperfokuset hans på dataspill – på en positiv måte, uten å verken skalere opp nedsmeltinger eller innføre endeløse forbud.

For meg handlet det om å forstå, se fordeler og legge til rette.

Fordeler med videospill

Fordelene med å spille dataspill som Minecraft, League of Legends og World of Warcraft for Elias var blant annet at han kunne gjøre det;

– Bruk fokusert tid på kompetanseområder – for mange barn som sliter med å lykkes på skolen eller i det sosiale livet, kan det å spille et spill der de er kompetente, for eksempel, gi en skikkelig selvtillitsboost. Elias var ikke noe unntak. Han var superdyktig og hadde en identitet i spill som ingen kunne ta fra ham.

– Opplev ekte sosialt engasjement. Spilling med venner kan gi ekte sosial kontakt og relasjoner, og kan være en trygg måte å oppleve sunn sosial dynamikk og grenser på. Elias har skapt, og har fortsatt, mange positive nettrelasjoner i alle verdenshjørner. Flere av disse har han knyttet nære og intime vennskap med – og han lærte seg engelsk og lagspill veldig raskt.

– Reduserer stress. Som alle andre stressreduserende aktiviteter er spill en måte å slappe av på og bearbeide stressfaktorer som barn, unge og voksne med ADHD eller ADD opplever i hverdagen.

– Spillingen ga meg også et vindu inn til sønnens følelsesliv. Jeg brukte ofte Elias’ dataspill som en isbryter for samtaler om alt fra personlige verdier til å snakke om følelser.

Hyperfokus

For å forstå hvorfor sønnen min så lett kunne bruke timevis på å stirre på en skjerm og slite med å lese bare 10 minutter i danskboken sin, måtte jeg forstå begrepet hyperfokus.

Lett distraherbarhet, som er et vanlig kjennetegn hos personer med ADHD, og hyperfokus skyldes lave dopaminnivåer – en nevrotransmitter i frontallappene i hjernen. Det lave dopaminnivået gjør det vanskelig for en person med ADHD å skifte fokus fra en spennende oppgave der dopaminbelønningen hele tiden frigjøres, til en “uinteressant og kjedelig, men nødvendig” oppgave.

Hyperfokus fra dataspill fungerer også som et forsvar mot den ofte ubehagelige, enkle distraksjonen. Ved å hyperfokusere på f.eks. dataspill frigjør hjernen økte mengder dopamin som respons på belønning, og en følelse av lykke oppstår.

Hyperfokus kan være både bra og dårlig – det kan skape en avhengighet som f.eks. Ludomani, men det kan også være svært fordelaktig ved å utnytte evnen til å fordype seg og evnen til å tenke utenfor boksen.

Det er mange store personligheter med ADHD som opp gjennom årene har utnyttet evnen til å hyperfokusere på sine interesseområder; Will Smith, Michael Phelps, Justin Timberlake, Jim Carrey, Emma Watson, Liv Tayler, Cher, Michael Jordan, Albert Einstein og John F. Kennedy. Bare for å nevne noen få.

Å leve med en lærevanske som ADHD kan være vanskelig for barn i skolen, men mange vellykkede mennesker har overvunnet sine utfordringer i barndommen og kanalisert dem inn i blomstrende karrierer innen idrett, vitenskap, underholdning, næringsliv og til og med politikk.

Bryt transen

Dataspill kan spille en stor rolle i fremtidig suksess. Det finnes faktisk flere strategidataspill som kan forbedre evner som fokus, hukommelse og andre kognitive ferdigheter.

Min jobb var å finne og oppmuntre Elias til å spille spill der han måtte planlegge og legge opp taktikker for å fullføre en “bane” før han kunne gå videre til neste nivå.

Jeg gjorde en innsats for å sette meg inn i hvilke spill som finnes for hans alder, og sammen lagde vi vår egen plan for dataspill.

Det var ikke nok å be Elias om å slutte å spille på et bestemt tidspunkt og så forvente at han skulle slå seg av. Jeg måtte bryte transen han var i – enten ved å prikke ham på skulderen eller ved å vifte med hånden foran øynene hans. Hvis jeg bare ropte, ville han kanskje ikke skjønne at jeg prøvde å få oppmerksomheten hans.

Elias var ikke ulydig eller uhøflig, hjernen hans registrerte rett og slett ikke hva jeg sa til ham. Det var litt som å trekke ham ut av en drøm – og så skjønte jeg hvorfor det var viktig at han ikke ble møtt med sinne eller irritasjon.

Skap gode spillvaner – sammen

Det var viktig for både meg og Elias at han forsto hvorfor det var vanskelig for ham å slutte med noe han var så engasjert i – og hvorfor han noen ganger reagerte voldsomt når han fikk beskjed om å slutte. En reaksjon han selv ble veldig opprørt over.

Jeg “lærte” ham hvordan hjernen hans fungerte i ulike situasjoner. Om hyperfokus og hvordan man kan bruke det til sin fordel.

Sammen kom vi frem til en plan for dataspill i hjemmet vårt som passet oss og hverdagen vår;

1) Regler for spilletid

Vi satte opp noen faste regler, som var litt vanskelige i begynnelsen, men som snart ble en fast del av vår daglige rytme. Vi visualiserte Elias’ spilletid i et kart som vi hang opp på rommet hans og på kjøkkenet;

Når og hvor lang var spilletiden på en ukedag
Når og hvor lenge var spilletiden i helgen
Lekser kom alltid først
(For å bli raskere ferdig med leksene la han en tung ertepose over beina mens han satt ved bordet – i dag ville det ha vært en FLOOFERS® han skulle sitte med. Les mer om FLOOFERS® egenskaper her )
Huslige gjøremål kom alltid først
Hvilke spill som var forbudt – her var det Grand Theft Auto som var bannlyst
Bonustider – vi brukte dem ikke for å unngå krangling

2) Finn et spill som dere kan spille sammen

Å spille data- og videospill sammen med barna kan være en positiv overraskelse. Bare det å sette seg inn i og spørre om spillet som barnet er så fascinert av, gir barnet en følelse av gjenkjennelse og aksept. Selv har jeg brukt utallige timer på å se Elias erobre kongeriker på nettet. 😄

3) Filtrering/blokkering av nettsteder

Vi satte et filter på sønnens internettilgang, slik at det var visse nettsteder han ikke fikk tilgang til.

4) Tidsur

Vi brukte en Time Timer (en vanlig eggtimer kan også brukes). Vi satte den til å ringe 30 minutter, 15 minutter og 5 minutter før den ble slått av. Øvelsen var delvis for å få Elias ut av hyperfokuset, delvis for å få ham til å ta ansvar for tiden sin, og delvis for at han skulle kunne lagre nivået sitt før det ble slått av.

5) Automatisk utkobling

Elias hadde sin egen ruter på rommet sitt, og mannen min er en elektronikknerd, så det var enkelt for oss å slå av datamaskinen hans automatisk på et gitt tidspunkt. Det førte riktignok til noen høylytte bølger, skrik og nedsmeltinger den første tiden, men som foreldre ga vi ikke etter, og regelen ble etter hvert akseptert. Vi ønsket også å lære Elias at noen ganger er det bare noen regler som er ubrytelige – det gjelder også i voksenlivet.

6) Gjenkjenne følelser

Det var viktig for oss at Elias fikk anerkjennelse for følelsene sine under leken. Både når han ble sint, lei seg, glad når han klarte et nivå og skuffet hvis en lagkamerat hadde mislyktes. Elias ble både sett og hørt – og spesielt når han ble sint, hadde vi en god prat om hvordan han skulle håndtere sinnet.

7) Ros for de gode dagene

Vi berømmet Elias for alle de gode dagene da han fullførte spillet i god tid, uten å surmule – og på de dårlige dagene trykket vi på “glem det”-knappen og formulerte hva som gikk galt og hva som kunne gjøres bedre.

Jeg sier ikke at vi alltid lyktes – dette er absolutt ingen rosenrød historie. Men vi gjorde alt vi kunne med de ressursene vi hadde til rådighet. Noen ganger blir vi alle utbrent – og det må det også være rom for. Til syvende og sist er det kjærligheten som vinner, og det er helt klart det viktigste elementet.

Bekymringer gjort til skamme

Elias er nå 23 år gammel, bor i egen leilighet, er økonomisk ansvarlig, lager mat som en proff (det har han i hvert fall ikke fra meg ☺), har en søt kjæreste og er på god vei mot en karriere innen salg.

Han spiller fortsatt på nettet med venner fra hele verden og snakker nesten flytende engelsk. Han har lært og lærer fortsatt om de verdiene som gir mening for ham på nettet.

Mine bekymringer og fordommer om dataspill ble gjort til skamme. Heldigvis tok jeg feil – og lærte å være åpen om en subkultur jeg ikke visste noe om, og å omfavne det faktum at verden har blitt så mye mindre takket være internett.

Hjelp barnet/ungdommen din med å navigere på nettet, og sett opp noen sunne regler for hvor lenge barnet ditt skal spille dataspill!

Nyt ferien din

Vennlig hilsen Carol