Spiller barnet ditt for mye datamaskin?

 

Jeg lurer på om noen kjenner til følgende scenario;
Du er på sommerferie, solen skinner men barnet vil heller sitte på det koselige rommet sitt og spille dataspill. Bølgene går høyt og uansett om skjermtid tillates eller tas bort, sitter du med en følelse av altoppslukende dårlig samvittighet. Spesielt hvis du har et barn med lærevansker som f.eks ADHD.

 

For de fleste foreldre som oppdrar barn og unge med ADHD kommer vi ikke utenom at dataspill, nettspill og ekstra skjermtid er en del av hverdagen. Mange barn med ADHD vil mye heller fordype seg i et dataspill enn å bruke tid på nesten alt annet – også i ferien. Ofte er det umulig å få dem til å legge fra seg spillet eller slå av datamaskinen – til stor frustrasjon, sinneutbrudd og nedsmeltninger som resultat.

 

Spilleavhengighet er én ting

 

Min sønn, nå 21, som ble diagnostisert med ADHD da han var 8, var absolutt ikke annerledes.

Da han gikk på barneskolen ville han leke i all fritid og ferier, og til og med så intenst at jeg fryktet at sønnen min hadde blitt avhengig - at han ødela livet hans - samtidig som jeg kunne stå på sidelinjen og få dårlig samvittighet, følelsen av å være en elendig mor og bli mer og mer drevet ut av diskusjoner, forbud og nedsmeltninger. 

Hvorfor sa jeg ikke bare NEI – vel, et nei er ikke nødvendigvis den beste løsningen for et barn med ADHD.

 

Pakk vekk den dårlige samvittigheten

 

Mine bekymringer dreide seg hovedsakelig om hvorvidt han nå isolerte seg og kom bakpå både mentalt og faglig. Jeg så på spillene hans som en usunn flukt og fryktet at Elias ville miste motivasjonen for den «virkelige verden». Jeg så for meg hvordan fremtiden hans ble brukt foran datamaskinen 24/7 og at han aldri ble en selvstendig voksen.

Heldigvis kunne jeg ikke tatt mer feil. Jeg kommer tilbake til det.

Men bekymringene mine var reelle nok. Jeg bestemte meg for å forstå hvordan det kunne ha seg at gutten kunne sitte i timevis og stirre inn i en skjerm samtidig som det var fysisk umulig for ham å sitte stille og lese bare 10 minutter i sin danske bok.

I søket mitt fant jeg ut at dataspill og skjermtid faktisk kunne ha en positiv effekt for mennesker med ADHD og at jeg kunne pakke bort den evige dårlige samvittigheten.

Det var faktisk en mulighet for meg til å hjelpe Elias med å kontrollere hyperfokuset hans på dataspill – på en positiv måte, uten verken eskalerende nedsmeltninger eller å innføre endeløse forbud. 

For meg handlet det om å forstå, se fordeler og imøtekomme.

 

Fordeler med dataspill

 

Fordelene for Elias med å spille dataspill som Minecraft, League of Legends og World of Warcraft var at han kunne;

• Bruk fokusert tid på kompetanseområder. – For eksempel, for mange barn som sliter med å lykkes på skolen eller i det sosiale livet, kan det å spille et spill hvor de er kompetente gi et skikkelig løft av selvtillit. Elias var intet unntak. Han var supertalentfull og hadde en identitet i spillet som ingen kunne ta fra ham.

• Opplev ekte sosialt engasjement. Spill med venner kan gi autentisk sosial forbindelse og relasjoner og kan være en trygg måte å oppleve sunn sosial dynamikk og grenser på. Elias fikk, og har fortsatt, mange positive nettrelasjoner i alle verdenshjørner. Han har knyttet veldig nære og fortrolige vennskap med flere av disse – og han lærte engelsk og lagspill veldig raskt.

• Redusere stress. Som enhver stressavlastende aktivitet tilbyr spill en måte å slappe av og behandle stressfaktorene som barn, ungdom og voksne med ADHD eller ADD opplever i dagliglivet.

• Dataspill ga meg også et vindu inn i sønnens følelsesliv. Jeg brukte ofte dataspillene til Elias som en slags "isbryter" for samtaler om alt fra personlige verdier til å snakke om følelser.

 

Hyperfokus

 

For meg, for å forstå hvorfor sønnen min så lett kunne bruke timer på å sitte og se inn i en skjerm og finne det så vanskelig å lese bare 10 minutter i den danske boken hans, så måtte jeg forstå konseptet med hyperfokus.

Lett distrahert, et vanlig kjennetegn for personer med ADHD, og ​​hyperfokus stammer fra lave nivåer av dopamin – en nevrotransmitter i frontallappene i hjernen. Det lave nivået av dopamin gjør det vanskelig for en person med ADHD å skifte fokus fra en spennende oppgave hvor dopaminbelønninger hele tiden frigjøres til en «uinteressant og kjedelig, men nødvendig» oppgave.

Hyperfokus fra dataspill fungerer også som et slags forsvar mot den, ofte ubehagelige, lette distraksjonen. Ved å hyperfokusere på f.eks. dataspill får hjernen til å frigjøre økte mengder dopamin nettopp på grunn av belønning og en lykkefølelse oppstår.

Hyperfokus kan være både bra og dårlig – det kan skape en avhengighet som f.eks Ludomani, men det kan også være til stor nytte ved nettopp å utnytte evnen til å fordype seg og evnen til å tenke utenfor boksen.

Det er mange flotte personligheter med ADHD gjennom tidene som har utnyttet evnen til å hyperfokusere på sine interesseområder; Will Smith, Michael Phelps, Justin Timberlake, Jim Carrey, Emma Watson, Liv Taylor, Cher, Michael Jordan, Albert Einstein og John F Kennedy. Bare for å nevne noen få.

Å leve med lærevansker som ADHD kan være vanskelig for barn på skolen, men mange vellykkede mennesker har overvunnet barndommens utfordringer og kanalisert dem til blomstrende karrierer innen sport, vitenskap, underholdning, næringsliv og til og med politikk.

 

Bryt transen

 

Dataspill kan godt spille en viktig rolle i fremtidig suksess. For det finnes faktisk flere strategidataspill som kan forbedre ferdigheter som f.eks å opprettholde fokus, øke hukommelsen og andre kognitive ferdigheter.

Min oppgave var å finne og oppmuntre Elias til å spille spill der han måtte planlegge og legge strategier for å fullføre et "kurs" før han kunne komme til neste nivå.

Jeg forsøkte å sette meg inn i spillene som var tilgjengelig for hans alder, og sammen lagde vi vår egen plan for dataspill.

Det var ikke nok å fortelle Elias at han skulle slutte å spille på et bestemt tidspunkt og så forvente at han skulle slå seg av og slå seg av. Jeg måtte bryte transen han var i – enten ved å stikke ham på skulderen eller vifte med en hånd foran øynene. Hvis jeg bare ringte, så var det ikke sikkert han ville vite at jeg prøvde å få oppmerksomheten hans.

Elias var verken ulydig eller slapp, hjernen hans registrerte rett og slett ikke det jeg sa til ham. Litt som å måtte trekke ham ut av en drøm – og da skjønte jeg hvorfor det var viktig at han ikke ble møtt med sinne eller irritasjon.

 

Skap gode spillevaner – sammen

 

Det var viktig for både meg og Elias at han forsto hvorfor det var vanskelig for ham å slutte med noe han var så engasjert i – og hvorfor han noen ganger reagerte voldsomt når han fikk beskjed om å legge ned. En reaksjon han selv var svært opprørt over.

Jeg «lærte» ham dermed hvordan hjernen hans fungerte i de ulike situasjonene. Om hyperfokus og hvordan du kan snu det til din fordel.

Vi lagde i fellesskap et opplegg for dataspill i hjemmet vårt som passet oss og hverdagen vår;

   1) Regler for spilletid

   Vi etablerte noen ufravikelige regler, som var litt vanskelige i starten, men som etter kort tid ble en fast del av vår daglige rytme. Vi visualiserte Elias' spilletid i en timeplan vi hengte opp på rommet hans og inne på kjøkkenet;

               Når og hvor lenge var spilletid på en ukedag
               Når og hvor lang spilletid var en helg
               Lekser kom alltid først
               (å fullføre leksene raskere, å legge en tung ertepose over bena når han satt ved bordet økte fokuset hans – i dag ville det ha vært FLOOFERS® han ville ha sittet med – les mer om FLOOFERS® egenskaper her )
               Huslige plikter kom alltid først
               Hvilke spill ble forbudt – her var det Grand Theft Auto som ble forbudt
               Bonustider – vi brukte ikke til å unngå å sette fart på diskusjoner

2) Finn et spill som dere kan spille sammen

Det kan være ganske så positivt overraskende å spille data- og videospill med barna dine. Bare det å bli kjent med og spørre om spillet som barnet er så fascinert av, gir barnet en følelse av anerkjennelse og aksept. Personlig har jeg brukt utallige timer på å se Elias erobre riker på nett. 😄

3) Nettsidefilter/blokkering

Vi satte et filter på sønnens internettilgang slik at det var visse nettsider han ikke fikk tilgang til.

4) Timer Timer

Vi brukte en Time Timer (en vanlig eggtimer kan også brukes). Vi setter den til å ringe i 30 min, 15 min og 5 min før vi slår av. Øvelsen gikk dels ut på å få Elias ut av hyperfokuset, dels for å ta ansvar for tiden sin, og dels for at han skulle klare å redde nivået sitt før det ble lagt ned.

5) Automatisk avstenging

Elias hadde sin egen ruter på rommet sitt og mannen min er en elektronikk-nerd, så det var enkelt for oss å automatisk slå av datamaskinen hans på et gitt tidspunkt. Riktignok forårsaket det noen enorme bølger, skrik og nedsmeltninger i starten, men som foreldre ga vi ikke opp og regelen ble gradvis akseptert. Vi ønsket også å lære Elias at det noen ganger bare er noen regler som ikke kan fravikes – slik er det også i voksen alder.

6) Anerkjenne følelser

Det var viktig for oss at Elias ble anerkjent for sine følelser rundt spilletid. Både når han ble sint, lei seg, glad når han hadde fullført et nivå og skuffet hvis en lagkamerat hadde feilet. Elias ble både sett og hørt – og spesielt når han ble sint tok vi en god prat om å håndtere det sinnet.

7) Ros for de gode dagene

Vi berømmet Elias for alle de gode dagene da han avsluttet kampen i god tid, uten å sutre – og på de dårlige dagene trykket vi på «never mind»-knappen og fortalte hva som gikk galt og hva som kunne gjøres bedre.

Jeg sier ikke at det alltid fungerte – dette er absolutt ingen rosenrød fortelling. Men vi gjorde alt vi kunne med ressursene vi hadde. Noen ganger brenner vi alle ut – og det må det være plass til også. Til slutt vinner kjærligheten og det er klart det viktigste elementet.

 

Bekymringer gjort til skamme

 

Elias er for tiden 23 år, bor i egen leilighet, er økonomisk ansvarlig, lager mat som en proff (det har han absolutt ikke i følge meg ☺), har en søt kjæreste og er godt i gang med karrieren innen verden av salg.

Han spiller fortsatt online med venner fra hele verden og snakker nesten flytende engelsk. Han lærte og lærer fortsatt om verdiene som gir mening for ham fra tiden hans på nettet. 

Mine bekymringer og fordommer om dataspill ble gjort til skamme. Heldigvis tok jeg feil – og lærte å være åpen om en subkultur jeg ikke ante og omfavne det faktum at verden har blitt mindre takket være internett.

Hjelp barnet/den unge med å navigere på nettet og sett opp noen sunne regler for hvor lenge barnet ditt skal spille dataspill!

Nyt 

De beste hilsener
Carol