Jeg lurer på om noen er kjent med følgende scenario;
Du er på sommerferie, solen skinner, men barnet vil heller sitte på det tette rommet sitt og spille dataspill. Bølgene er høye og uansett om skjermtid tillates eller tas bort, sitter du igjen med en følelse av altoppslukende dårlig samvittighet. Spesielt hvis du har et barn med lærevansker som... ADHD.
For de fleste foreldre som oppdrar barn og unge med ADHD, kan vi ikke unngå at dataspill, nettspill og ekstra skjermtid er en del av hverdagen. Mange barn med ADHD vil mye heller fordype seg i et dataspill enn å bruke tid på nesten alt annet – også i ferien. Det er ofte umulig å få dem til å legge ned spillet eller slå av datamaskinen – noe som fører til stor frustrasjon, sinneutbrudd og nedsmeltninger.
Spilleavhengighet er en ting
Min sønn, nå 21 år gammel, som ble diagnostisert med ADHD da han var 8 år gammel, var absolutt ikke annerledes.
Da han gikk på barneskolen ønsket han å leke i all fritid og ferier, og til og med så intenst at jeg fryktet at sønnen min hadde blitt avhengig – at han ødela livet hans – samtidig som jeg kunne stå på sidelinjen og bli oppslukt av dårlig samvittighet, følelsen av å være en elendig mor og bli mer og mer utslitt av diskusjoner og forbud.
Hvorfor sa jeg ikke bare NEI – vel, nei er ikke nødvendigvis den beste løsningen for et barn med ADHD.
Pakk vekk den dårlige samvittigheten
Mine bekymringer var spesielt om han ville isolere seg og falle bak både mentalt og faglig. Jeg så på gamblingen hans som en usunn flukt og fryktet at Elias ville miste motivasjonen for den «virkelige verden». Jeg så for meg hvordan fremtiden hans ville bli brukt foran datamaskinen 24/7, og at han aldri ville bli en uavhengig voksen.
Heldigvis kunne jeg ikke tatt mer feil. Jeg kommer tilbake til det.
Men bekymringene mine var dessverre reelle nok. Jeg bestemte meg for å forstå hvordan det var mulig for ungen å sitte i timevis og stirre på en skjerm samtidig som jeg fant det fysisk umulig for ham å sitte stille og lese bare 10 minutter i sin danske bok.
I mitt søk fant jeg ut at dataspill og skjermtid faktisk kunne ha en positiv effekt for mennesker med ADHD og at jeg kunne pakke den evige dårlige samvittigheten langt unna.
Det var faktisk en mulighet for meg til å hjelpe Elias med å kontrollere hyperfokuset hans på dataspill – på en positiv måte, uten verken eskalerende nedbrytninger eller innføring av endeløse utestengelser.
For meg handlet det om å forstå, se fordelene og imøtekomme.
Fordeler med dataspill
Fordelene for Elias med å spille dataspill som Minecraft, League of Legends og World of Warcraft var at han kunne;
• Bruk fokusert tid på kompetanseområder. – For eksempel, for mange barn som sliter med å lykkes på skolen eller i det sosiale livet, kan det å spille et spill de er kompetente i gi et skikkelig løft av selvtillit. Elias var intet unntak. Han var supertalentfull og hadde en identitet i spillet som ingen kunne ta fra ham.
• Opplev ekte sosialt engasjement. Å leke med venner kan gi autentisk sosial forbindelse og relasjoner og kan være en trygg måte å oppleve sunn sosial dynamikk og grenser på. Elias fikk, og har fortsatt, mange positive nettrelasjoner i alle verdenshjørner. Han har utviklet veldig nære og fortrolige vennskap med flere av disse menneskene – og han lærte engelsk og lagspill veldig raskt.
• Reduser stress. Som enhver stressavlastende aktivitet tilbyr spill en måte å slappe av og behandle stressfaktorene som barn, ungdom og voksne med ADHD eller ADD opplever i dagliglivet.
• Dataspill ga meg også et vindu inn i sønnens følelsesliv. Jeg brukte ofte dataspillene til Elias som en slags "isbryter" for samtaler om alt fra personlige verdier til å snakke om følelser.
Hyperfokus
For å forstå hvorfor sønnen min så lett kunne bruke timer på å sitte og stirre på en skjerm og ha så vanskelig for å lese bare 10 minutter i den danske boken hans, måtte jeg forstå konseptet hyperfokus.
Enkel distraherbarhet, en vanlig egenskap hos personer med ADHD og hyperfokus stammer fra lave dopaminnivåer - en nevrotransmitter i hjernens frontallapper. Det lave nivået av dopamin gjør det vanskelig for en person med ADHD å skifte fokus fra en spennende oppgave der dopaminbelønninger hele tiden frigjøres til en «uinteressant og kjedelig, men nødvendig» oppgave.
Hyperfokus fra dataspill fungerer også som et slags forsvar mot den ofte ubehagelige, lette distraksjonen. Ved å hyperfokusere på f.eks. Dataspill får hjernen til å frigjøre økte mengder dopamin når den mottar belønning og en lykkefølelse oppstår.
Hyperfokus kan være både bra og dårlig – det kan for eksempel skape en avhengighet. Spilleavhengighet, men det kan også være til stor nytte ved å utnytte evnen til å fordype seg og evnen til å tenke utenfor boksen.
Det er mange flotte personligheter med ADHD gjennom historien som har utnyttet evnen til å hyperfokusere på sine interesseområder; Will Smith, Michael Phelps, Justin Timberlake, Jim Carrey, Emma Watson, Liv Tyler, Cher, Michael Jordan, Albert Einstein og John F Kennedy. Bare for å nevne noen.
Å leve med lærevansker som ADHD kan være vanskelig for barn på skolen, men mange vellykkede mennesker har overvunnet sine barndomsutfordringer og kanalisert dem til blomstrende karrierer innen sport, vitenskap, underholdning, næringsliv og til og med politikk.
Bryt transen
Dataspill kan godt spille en viktig rolle i fremtidig suksess. For det finnes faktisk flere strategidataspill som kan forbedre ferdighetene, som f.eks. å opprettholde fokus, øke hukommelsen og andre kognitive ferdigheter.
Min oppgave var å finne og oppmuntre Elias til å spille spill der han måtte planlegge og tenke ut taktikk for å fullføre et «nivå» før han kunne komme til neste nivå.
Jeg forsøkte å sette meg inn i spillene som var tilgjengelig for hans alder, og sammen lagde vi vår egen plan for dataspill.
Det var ikke nok å fortelle Elias om å slutte å spille på et bestemt tidspunkt og så forvente at han skulle slå seg av og slå seg av på egenhånd. Jeg måtte bryte transen han var i – enten ved å banke ham på skulderen eller vifte med en hånd foran øynene hans. Hvis jeg bare ringte, visste han kanskje ikke at jeg prøvde å få oppmerksomheten hans.
Elias var verken ulydig eller slem, hjernen hans registrerte rett og slett ikke det jeg fortalte ham. Litt som å måtte trekke ham ut av en drøm – og da forsto jeg hvorfor det var viktig at han ikke ble møtt med sinne eller irritasjon.
Skap gode spillevaner – sammen
Det var viktig for både meg og Elias at han forsto hvorfor det var vanskelig for ham å slutte med noe han var så engasjert i – og hvorfor han noen ganger reagerte voldsomt når han fikk beskjed om å legge ned. En reaksjon han selv var svært opprørt over.
Jeg "lærte" ham dermed hvordan hjernen hans fungerte i forskjellige situasjoner. Om hyperfokus og hvordan du kan snu det til din fordel.
Sammen lagde vi et opplegg for dataspill i hjemmet vårt som passet oss og hverdagen vår;
1) Regler for spilletid
Vi satte noen urokkelige regler, som var litt vanskelige i starten, men som etter kort tid ble en fast del av vår daglige rytme. Vi visualiserte Elias' leketid i et diagram vi hengte på rommet hans og på kjøkkenet;
Når og hvor lang var spilletid på en ukedag?
Når og hvor lang var spilletiden i en helg?
Lekser kom alltid først
(for å fullføre leksene raskere, økte det fokuset hans å legge en tung bønnepose over bena når han satt ved bordet – i dag ville det vært en FLOOFERS® han skulle sitte med – les mer om FLOOFERS®-egenskaper her )
Huslige plikter kom alltid først
Hvilke spill ble forbudt – her var det Grand Theft Auto som ble forbudt
Bonustimer – vi brukte dem ikke til å unngå drivstoff til diskusjoner
2) Finn et spill dere kan spille sammen
Det kan være en ganske positiv overraskelse å spille data- og videospill med barna dine. Bare det å engasjere seg og spørre om spillet som barnet er så fascinert av gir barnet en følelse av anerkjennelse og aksept. Personlig har jeg brukt utallige timer på å se Elias erobre kongedømmer på nett. 😄
3) Nettsidefilter/blokkering
Vi satte et filter på min sønns internettilgang slik at det var visse nettsteder han ikke fikk tilgang til.
4) Timer
Vi brukte en Time Timer (en vanlig eggtimer kan også brukes). Vi satte den til å ringe 30 minutter, 15 minutter og 5 minutter før den skulle slå seg av. Øvelsen var dels for å få Elias ut av hyperfokuset, dels for å ta ansvar for tiden sin, og dels for å redde nivået før det ble lagt ned.
5) Automatisk avstenging
Elias hadde sin egen ruter på rommet sitt og mannen min er en elektronikk-nerd, så det var enkelt for oss å automatisk slå av datamaskinen hans på et gitt tidspunkt. Riktignok forårsaket det mye oppstyr, skrik og sammenbrudd i begynnelsen, men som foreldre ga vi ikke opp og regelen ble gradvis akseptert. Vi ønsket også å lære Elias at noen ganger er det bare noen regler som er ukrenkelige – det er også sant i voksenlivet.
6) Anerkjenne følelser
Det var viktig for oss at Elias ble anerkjent for sine følelser rundt spilletid. Både når han ble sint, lei seg, glad når han hadde fullført et nivå og skuffet hvis en lagkamerat hadde feilet. Elias ble både sett og hørt – og spesielt når han ble sint, tok vi en god prat om å håndtere det sinnet.
7) Ros for de gode dagene
Vi berømmet Elias for alle de gode dagene da han avsluttet spillet i tide, uten å klage – og på de dårlige dagene trykket vi på «shit»-knappen og snakket om hva som gikk galt og hva som kunne gjøres bedre.
Jeg sier ikke at det alltid har fungert – dette er absolutt ikke en rosenrød historie. Men vi gjorde alt vi kunne med ressursene vi hadde tilgjengelig. Noen ganger brenner vi alle ut – og det burde det være plass til også. Til slutt triumferer kjærligheten og det er klart det viktigste elementet.
Bekymringer gjort til skamme
Elias er nå 23 år, bor i egen leilighet, er økonomisk ansvarlig, lager mat som en proff (det har han absolutt ikke etter meg ☺), har en søt kjæreste og er godt i gang med karrieren i salgsverdenen.
Han spiller fortsatt online med venner fra hele verden og snakker nesten flytende engelsk. Han lærte og lærer fortsatt om verdiene som gir mening for ham fra tiden hans på nettet.
Mine bekymringer og fordommer om dataspill ble gjort til skamme. Heldigvis tok jeg feil – og lærte å være åpen om en subkultur jeg ikke visste noe om og omfavne det faktum at verden har blitt så mye mindre takket være internett.
Hjelp barnet/den unge med å navigere på nettet og sett opp noen sunne regler for hvor lenge barnet ditt skal spille dataspill!
Nyte!
Med vennlig hilsen
Carol
